Forkynner om nødvendig med ord

Folk fra Landås lærer å utnytte alle delene av et lam. Fra venstre: Hans Henrik og Christine Fløisand Nygaard, kursansvarlig Liv Karin Thomassen, Ingvill Skjold Thorkildsen, Jorunn Vidnes Seip, Diana Snibsør og kursholder Erik Halvorsen. (Foto: Lars Ove Kvalbein)

Landås menighet skulle bli grønn menighet, men endte opp med å berøre hele lokalmiljøet. Les hvordan de gjorde det.

Av Christian Nicolai Bjørke

For noen år siden installert Landås menighet i Bergen sparepærer og lærte seg å sortere søppel for å bli en mer miljøvennlig menighet. Men de fant fort ut at dette ikke var nok.

– Vi skjønte at det var noe som manglet i den store klimakampen. Noe som befant seg mellom enkeltmenneskets samvittighet og de store politiske beslutningene, sier Lars Ove Kvalbein.

Han er én av tre ildsjeler som startet Bærekraftige liv på Landås. Det er et nettverk i lokalsamfunnet der de inspirerer og hjelper hverandre til å leve et liv som dekker dagens behov uten å bruke opp ressursene som kommende generasjoner skal leve av.

På Landås handler det kort sagt om bolig, biff, bil – og forbruk.

– Vil du kalle dette å være kirke?

– Ja, det vil jeg absolutt. Det er å svare på det store kallet. Som Frans av Assisi sa: «Vi er kalt til å forkynne, om nødvendig med ord». Jeg kan ikke tenke meg noe sterkere forkynnelse i vår tid enn å leve ut et bærekraftig liv lokalt. Og hvem andre enn kirken har et nettverk som finnes i alle lokalsamfunn i hele landet?

Kvalbein understreker at de startet med en bred og åpen invitasjon. Selv om det hele startet i kirken, har det ikke vært forkynnelse på noen av arrangementene.

En av de første aktivitetene de hadde, var et matkurs. 30 personer kom for å lære om kortreist mat av en kokk som var hentet inn. Det hele munnet ut i et festmåltid senere på kvelden med over 80 deltakere.

Det fleste aktivitetene handler om å leve et liv med mindre forbruk. Tidligere i høst hadde de kurs for partering og bruk av alle delene av et lam. Men det handler også om å gjøre ting i fellesskap for å oppmuntre hverandre til å leve et bærekraftig liv. Det arrangeres kameratkjøring til jobben, og jevnlig er det reparasjonskvelder der man kan ta med seg noe man må ordne eller sy. På vårparten var det sykkeldugnad der folk møtte opp for å vaske syklene og få tips til hvordan man kunne reparere en ødelagt wire eller et flatt dekk. Nylig samlet flere seg i skogen bak boligområdet for å hugge ved til vinteren.

– Det er sånne ting som er kjedelig å gjøre alene, men morsomt når man er flere, sier Kvalbein.

Hver femte Landås-beboer var innom festen som ble arrangert i fjor. (Foto: Odd Helge Gilja)

«Kortreist» er et velbrukt ord på Landås. Det har til og med gått så langt at da de hadde Earth Hour-konsert i kirken i fjor, med akustisk musikk og levende lys, hentet de inn Karoline Krüger til å synge, siden hun bor like i nærheten.

Det er vanskelig å anslå hvor mange som er engasjerte i Bærekraftige liv på Landås. Det er rundt 200 medlemmer i e-postnettverket, mens Facebook-gruppen (LINK!) teller 360 personer. 1100 mennesker deltok på en stor fest som ble arrangert i nabolaget i fjor. Det betyr at hver femte Landås-beboer var innom.

– Er dette en annen type fellesskap enn de tradisjonelle menighetene, idrettsklubbene og korpsene?

– Vi prøver å gripe den nye frivilligheten. Folk er på vei bort fra styrer og komiteer og lag, men vil gjerne være med på ad hoc-tilstelninger som angår dem og nærmiljøet. Det er et potensial der som vi prøver å treffe.

Som i resten av det kirkelige landskapet, er aldersgruppen 18-30 år en utfordring. Kvalbein tror det skyldes at mange i denne aldersgruppen er i en studiesituasjon, og ikke har lokaltilknytning der de bor.

– Mange studenter forholder seg bare til studiestedet og byen. Der har vi en utfordring, sier han.

Likevel tror han at denne typen fellesskap er en god måte å være kirke for denne aldersgruppen.

– Jeg tør ikke å si at dette er veien å gå med to streker under svaret, men jeg tror det kan være en god inngang. Det er et bra tidspunkt i livet å bli med i et sånt felleskap, for mange lever nøysomt. Når man etablerer seg, forsvinner lett en del av disse gode vanene, sier han.

En av dem som er aktive i Bærekraftige liv på Landås er den 28-årige skuespilleren Ingvill Skjold Thorkildsen. Hun blogger om kortreiste vintersko, julepynt av muffinsformer og kasting av brød i sitt forsøk på å leve et bærekraftig liv (LINK!).
Kvalbein tror at de unge voksne som oppdager Bærekraftige liv på Landås vil synes det er bra.

– Jeg tror det kan være inspirerende for mennesker i den aldersgruppa å se at også etablerte familiefolk kan leve bærekraftig, sier han.

I fjor oppdaget Kvalbein at det finnes en internasjonal organisasjon ved navn Transition Network som samler områder fra hele verden som tenker i de samme banene som gjengen på Landås. Han håper at denne typen lokale initiativ skal spre seg til andre steder i Norge også. De engasjerte menneskene på Landås vil i alle fall gjøre sitt for at det ska skje.

– Det mangler ikke på visjoner. Det er en veldig fornybar ressurs hos oss, sier Kvalbein.

Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant, Relasjoner og fellesskap.