Størst av alt er ærligheten

brudepar

Foto: Stock.xchng

Iblant ber presten Ivar Nicolaisen forelskede, unge forlovede om å skjerpe seg.  Så snakker han til dem om skilsmissestatistikk.

Av Øyvind Stople Sivertsen

Det kommer på klingende sørlandsdialekt, sagt med et smil, men likevel bestemt:

– Jeg kan si: «Herligland, dette dere sitter og sier, det er ikke sant på en plass! Her har dere ting å snakke om. Dere trenger en kontrollert landing. Det er så mye bedre enn krasjlandinger. Da sitter de der og vrir seg som åler mange ganger. De vil ikke prate om at forelskelsen kan ta slutt. Jo yngre de er, jo mer begeistret er de, og jo mer naive er de. Jeg merker at det er mye naivitet omkring samliv i kirken og samfunnet forøvrig. Det er viktig å kunne få prate ærlig om det å leve sammen. Om mulig må vi rotfeste de to som er glade i hverandre. Det er kirkens oppgave, sier Ivar Nicolaisen.

Han er engasjert nå. Dette er en solid del av hverdagen til den 55 år gamle kapellanen i Oddernes menighet i Kristiansand. Det vil si, han er kapellan i halv stilling. Den resterende stillingsprosenten bruker han på å jobbe med mennesker i krise. Han har sett mange forhold som har endt med brudd.

– Jeg er opptatt av sorgen det ikke sendes blomster til. Det er sorg over samlivsbrudd, men også over samliv uten kjærlighet. Jeg tilbyr veiledning og hjelp til de som opplever samlivskriser. Jeg jobber mye med tæring, at vi lever på en slik måte at samlivet tæres. Det kan handle om både utroskap og omsorgssvikt. Det er viktig å huske på at omsorgssvikt også kan gjelde overfor ektefeller. På grunn av min erfaring fra diakonidelen, har jeg forstått hvor viktig det er for meg som prest å bruke god tid på vigselssamtalen. Den er utrolig viktig. I vigselssamtalen bruker jeg sjelden under to timer. Iblant har vi flere enn én vigselssamtale. Det kan være fordi det avdekkes ting i vigselssamtalen, ting som trenger modningstid.

– To timer med samtale?

– Ja, jeg kan faktisk ikke huske at jeg har brukt under to timer på en vigselssamtale noen gang, sier Nicolaisen.

Vier ingen uten samtale

De unge, forelskede parene er gjerne så opptatt av det praktiske rundt giftermålene at invitasjonen til vigselssamtalen blir som et irriterende hår i suppen å regne. Men ingen blir viet av Ivar Nicolaisen uten at han har snakket grundig med dem om hvor vanskelig kjærligheten kan være.

– Når de får høre at samtalen tar to timer, og at det må gjennomføres i min arbeidstid og på et sted jeg bestemmer, blir de forskrekket. De fleste tror dette skal gjennomføres i full fart og på kveldstid. Brudeparene er så opptatte av alt de skal gjøre og få tid til. Da kan jeg si at dersom dere ikke har tid til vigselssamtale med meg, på mine premisser, blir det ikke vielse med meg. Da blir de litt flaue. De skal gifte seg, og så har de ikke tid til dette!

– Hva snakker dere om?

– Om forventninger. Om tro. Kirkens rammer. Tilgivelsesproblematikk. Det å gjøre hverandre verdifulle. Og ordet «ære».Det er et ord som brukes lite i dag, men som er en del av løftene i kirken. Det gir assosiasjoner til englesus og gjeterne på betlehemsmarken. Men hvordan kan vi ære hverandre? Det er å gjøre hverandre verdifulle. Og hvordan kan vi gjøre hverandre verdifulle, spør Nicolaisen.

– Vi snakker om grenser for trofasthet, og definisjonen på utroskap. Der får mange seg noen aha-opplevelser. Samfunnets definisjon på utroskap er fysiske tilnærminger, med sex som det ultimate, men i kjærligheten er definisjonen på utroskap en annen. Utroskap kan være den forsiktige og usynlige tilretteleggelse for å oftere å treffe mennesker som på en feil måte trigger mine følelser. Men når jeg vet hva jeg vil, kan jeg gå hvor jeg vil, mener Nicolaisen.

Ingen gledesdreper

Selv om tallet på antall vielser har gått ned de siste årene, er det ifølge Statistisk sentralbyrå fremdeles høyt. Ser en statistikken over en femårsperiode, må vi tilbake til perioden 1976-1980 for å finne høyere andel inngåtte ekteskap enn for de siste fem årene. I 2010 ble det inngått totalt 23.600 ekteskap i Norge. 10.300 ekteskap endte i skilsmisse, mens 11.700 par tok ut separasjon i fjor.

Det blir mange vigselssamtaler, og mange sorgsamtaler.

– Med de unge brudeparene har jeg fokus på å prate åpent. Vi snakker om hva kjærlighet er, og om livets realiteter. Jeg kan komme inn på statistikk for skilsmisser, og da ser man ofte at brudeparene er naive. Jeg smiler litt, og forsøker å få dem med på tankegangen: Det er reelle muligheter for at dette kan ende med brudd.

– Naiv kjærlighet er vidunderlig, men mange kan si at de ikke ønsker å bli assosiert med norsk statistikk. Dette gjelder bare de andre, sier de. Det er da jeg må ta affære og si ifra, understreker Nicolaisen.

– Føler du deg iblant som en gledesdreper?

– Nei. Mange opplever det nok som ubehagelig med én gang at jeg problematiserer det. Så skjønner de at kjærligheten har trusler, og at dette kan være et kjærlighetsbevarende språk. Noen har ikke erfaring med skyggesidene hos kjærligheten. Vi må prate om livets skyggesider, for de kommer til oss alle.

– Føler du ikke at du kan bli for invaderende?

– Nei, det gjør jeg ikke. Dette er ikke sjelesorg. Hvis det er ting som dukker opp i samtalen, så må det trekkes ut og behandles for seg. Det kan gå over i sjelesorg. Noen setter grenser for hva de vil snakke om, mens andre setter pris på at spørsmålene blir stilt. Responsen avgjør hvordan samtalen går videre. Noen syns det er godt å prate ærlig om de dype ting. Jeg utfordrer parene til å etterutdanne seg i kjærlighet. Det burde vel være like normalt som alt annet vi kurser oss i?

– Hvorfor setter du som prest slike problemer på agendaen?

– Det er viktig å ta disse problemstillingene på alvor fordi de i stor grad preger vårt samfunn, men man skal alltid opptre respektfullt. Når det butter i forholdet, skal de vite at de kan komme tilbake for å be om hjelp. Dette kan være en døråpner i så måte.

– Er vigselssamtalen den eneste gangen disse spørsmålene blir tatt opp?

– Nei, det er det ikke. Også når jeg har dåpssamtaler i hjemmene, prater vi om samliv, men naturligvis på en annen og varsom måte. Jeg tenker sånn: Det fortjener barnet og foreldrene. Men mange ganger er jeg blitt urolig over at mange ikke har hatt dype samtaler om livets realiteter før de kommer til vigselssamtale, sier Nicolaisen.

Nicolaisen har vært tilknyttet Oddernes menighet siden 1997, og har ikke tall på hvor mange vigselssamtaler det er blitt i løpet av de 14 årene som er gått siden den tid. Iblant får han hyggelige påminnelser om at temaene han tar opp faktisk når inn til brudeparene.

– Jeg syns det er flott å oppleve at mange av dem jeg har hatt vigselssamtaler med for mange år siden, kan fortelle meg at de husker store deler av samtalen ordrett. Da forstår jeg at det har vært et behov hos dem, og at denne samtalen er viktig, sier Nicolaisen.

Denne artikkelen er i kategorien Ord og sakrament.