Reform med muligheter

Hva søker unge engasjerte kristne? Og hvorfor velger mange bort Den norske kirke? Høgskolelektor Tove Rustan Skaar har lett etter svar.

Av Thea Elisabeth Haavet

I mer enn 20 år har Skaar undervist engasjerte, kristne ungdommer på Bibelskolen og senere Høgskolen i Staffeldtsgate. Her studerer hvert år over ca 150 mennesker i tyveårene til bachelorgrader innen menighet, ledelse og musikk. Skaar går selv i en statskirkemenighet, og har i alle år samtalt med studentene om deres forhold til folkekirken. Når hun får nye klasser, pleier hun å spørre dem om hvor mange som ”går i kirken”. Hun har funnet ut at bare mellom èn og tre i hvert kull på rundt 60 studenter går regelmessig på gudstjeneste i Den norske kirke.

– De fleste studentene er medlemmer i Den norske kirke, og er i ferd med å utdanne seg til heltidstjeneste i kirke og menighet. Dette er altså en gruppe ungdommer som burde anses som strategisk viktige for kirkens fremtid. Mange ser likevel ut til å lete etter et annet åndelig hjem – og finne det. Det har fått meg til å spørre: Hvorfor velger motivert, kristen ungdom bort Den norske kirkes gudstjenester?

Tove Rustan Skaar (63) er høgskolelektor ved Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo – hvor hun underviser i fagene ”Liturgi” og ”Kristen spiritualitet”.

Skaar underviser blant annet i kristen spiritualitet. Som en del av dette faget sender hun elevene sine på en obligatorisk gudstjeneste i Den norske kirke – og ber dem skrive en refleksjon rundt besøket i ettertid.

– Jeg har lest over 500 slike oppgaver. De fleste erfarer at ved vanlige høymesser er det forholdsvis få til stede. De beskrives som eldre. Som regel er det ikke ungdom til stede utenom dem selv, men det kan være dåpsfamilier med barn og yngre mennesker, forteller Skaar.

Disse refleksjonene var bakgrunnen da Skaar ønsket å finne ut mer om hvorfor studentene går eller ikke går på høymessen. For en tid tilbake gjennomførte hun en undersøkelse der hun dybdeintervjuet 13 studenter som er medlem i Den norske kirke. Og høgskolelektoren er sikker på en ting: Ungdom går ikke lenger i kirken av vane, tradisjon eller forpliktelse, slik mange i hennes generasjon gjorde. De går i kirken hvis de finner det de lengter etter der.

– Og hva oppgir denne aldersgruppen at de leter etter?

– Ord som går igjen er engasjement, berøring og utfordringer. Denne generasjonen er vokst opp i en opplevelseskultur. Mange bærer på en lengsel etter å oppleve og kjenne Guds kjærlighet og glede, og bli utrustet til å gi den videre. De søker opplevelse og erfaring også i kirken, ikke bare en kulturopplevelse eller å høre om hva Jesus gjorde en gang.

Trygt, men kjedelig
Flere av studentene sier at de har hatt gode erfaringer og fått utbytte av å delta på en gudstjeneste. Det er forutsigbart og trygt, og noen ganger fint. Men slike erfaringer er unntakene og ikke det de vanligvis opplever.

– Ord som går igjen i samtalene er upersonlig, stivt, livsfjernt og kjedelig. Noen sier veldig kjedelig. Både preken og liturgi oppfattes som vanskelig. De hevder at det brukes ord som mange ikke forstår, og derfor er det vanskelig å leve seg inn i det.

– Hva ønsker de å få ut av forkynnelsen?

– De ønsker seg forkynnelse som er utfordrende, relevant og livsnær. Forkynnelsen skal gi dem noe å tygge på og hjelpe dem til å leve disippel-livet i hverdagen. Flere opplever prestenes prekener mer som et foredrag enn en preken, høytravende og lite livsnært.

Skaar trekker frem refleksjoner fra noen av studentene hun intervjuet.  Lisa (23) forteller om prekenen hun hørte på en gudstjeneste i sin lokalmenighet: ”Forkynnelsen var så snill og svevende. Ikke direkte forkynnelse om Jesus. Vi skal være snille og glade så blir verden bedre.” Lisa gikk ikke dit igjen.  Jan (29) mener at gudstjenesteforkynnelsen gir et inntrykk av at det er viktig å føle seg god. «Det gjør ingen forskjell om du er kristen eller ikke.» Han etterlyser bibelsk substans. Andreas (22) sier at han byttet menighet fordi forkynnelsen var for platt, for lite utfordrende, for bekreftende.

– Det er altså ikke postmodernitetens relativisme som tiltrekker, men mer tydelighet, engasjement og mot til å stå for noe. I tillegg må forkynnelsen engasjere og bruke ord og eksempler som er forståelige og livsnære, oppsummerer Skaar.

Musikk for hvem?
Skaar fant ut at utbytte av forkynnelsen helt klart var den enkeltfaktoren som talte mest i valg av menighetstilhørighet. Det var viktigere enn moderne lovsang, jevnaldrende i menigheten og geografisk nærhet til kirken. Men i følge lektoren er det sang- og musikkstilen som er mest avgjørende for helhetsinntrykket av gudstjenesten.

– De valgene menighetene gjør på dette området vil ha stor betydning. Musikk er veldig viktig for yngre generasjoner. Den er et språk og identitetsskaper. Høymessens klassiske musikkuttrykk og orgel tiltrekker ikke. De sier at den er tilpasset folk i en annen alder og med annen smak enn de selv har.

Skaar mener det er viktig å spørre seg selv hvordan man skal prioritere menighetens ressurser. Skal pengene brukes på orgel eller anlegg? Hun trekker fram Bjørn (21) som forteller at det var mer variasjon i hans hjemmemenighet før kirken fikk et nytt, dyrt orgel. Orgelet ble da mer dominerende, og det førte til valg av salmer som passet til orgel. ”Ikke lett å synge når melodien er ukjent og teksten er vanskelig. Gjør at jeg faller ut”, sier han. ”Bjørn” foretrekker som mange andre moderne lovsang med et populær-musikalsk preg.

For noen år siden skrev hun boka ”Inn i tilbedelsen” – som nettopp var et forsøk på å forstå den sangtradisjonen som preger mange unge kristne miljøer. Hun understreker at moderne lovsang ofte handler om mer enn ulikt sangvalg eller andre instrumenter.

– I menigheter med moderne lovsang brukes det mer tid til å lovprise og tilbe Gud, og gjennom dette opplever mange en atmosfære av hengivelse og åpenhet for Guds Ånd og et rom for å gi og ta i mot Guds kjærlighet. Ingen informanter forteller at de har hatt slike erfaringer med salmesang, sier Skaar.

Hun legger til at noen av studentene etter hvert blir lei av den moderne lovsangsstilen, og med alderen begynner å like den klassiske kirkemusikken bedre. Det samme gjelder liturgien.

Reform med muligheter
Skaar tror gudstjenestereformen åpner for mange muligheter for å imøtekomme denne gruppens behov og forventninger. Hovedgrunnen til at reformarbeidet ble startet var jo nettopp at Ungdommens kirkemøte ønsket at høymessen skulle bli mer attraktiv for ungdom og unge mennesker.

– Men det er viktig at engasjerte kristne unge mennesker brukes som strategiske medspillere i arbeidet med å gjennomføre reformen i lokalmenighetene.

Til tross for mulighetene: Skaar er urolig for om folkekirken kan klare å ivareta både de unge, bevisste kristne og de som kommer innom i forbindelse med livets store anledninger som bryllup og dåp.

–    I folkekirken er man veldig opptatt av å ivareta dem som kommer innom ved spesielle anledninger og som forventer høytid og en vakker seremoni. Samtidig går få i ”den etterlyste generasjonen” fast på gudstjeneste for å oppleve dette. De søker troshjelp for hverdagen mer enn høytid for søndagen. Det er nesten umulig å samle de to store hensynene i en gudstjeneste – i hvert fall for gruppa 18-30 år. Hvis man vil være alt for alle alltid, kan det fort bli veldig lite for veldig få. Dette ligger meg veldig på hjertet, sier Skaar.

Dele tro og liv
Studentene til Skaar snakker mye om hvor viktig det er for dem å erfare et fellesskap i menigheten.

– Unge voksne søker tilhørighet og har behov for kristne venner som de kan dele noe av livet med. De søker steder der det går andre unge, men forsamlingen behøver ikke være så stor, sier Skaar.

Hun understreker at felleskapsbehovet handler om mer enn å bli ønsket velkommen med en salmebok, oppholde seg i samme kirkerom en times tid, delta i en felles liturgi og lytte til samme preken. I rapportene som studentene skriver fra sine kirkebesøk, kommer dette klart fram.

– De legger vekt på hvordan de blir tatt i mot og hvor viktig de synes samlingene rundt gudstjenestene er. Det teller positivt at man kan være igjen på kirkekaffe, at terskelen er lav for å ta kontakt og snakke med folk og at man ikke blir oversett.

Studentene oppgir at fellesskapet de søker handler om å snakke sammen, bli kjent og styrke hverandre i tro og tjeneste. En del søker også bønnefellesskap, omsorg, oppmuntring og medvandring. Flere i studentundersøkelsen sier også at det er viktig at menigheten har bruk for dem, at de får tjenester som de opplever seg utrustet til og som er meningsfull.

– Mange ønsker å ha en tjeneste, også i gudstjenestesammenheng. De har samtidig et inntrykk av at i kirken gjør presten og organisten alt. Deres tjeneste og forslag, særlig når det gjelder nyere lovsang, er ikke ønsket, sier hun.

– Man kan tenke seg at i mange menigheter blir det vanskelig å møte både unge og eldres behov i høymessen. Kan løsningen være egne gudstjenester for unge?

– Man bør i hvert fall drøfte mulighetene. Det er ikke det ideelle, men veldig mange steder kan det være det letteste å få til. Det er tross alt bedre at unge voksne går på spesialgudstjenester enn at de ikke går. Utfordringen blir å få til overgangen til de vanlige gudstjenestene senere. Men jeg tror sjansen er større hvis de går noen år på spesialgudstjeneste.

Liturgi med frihet
Studentene Skaar snakket med synes at liturgiens faste ledd og ordninger er godt, trygt og nødvendig. Flere nevner det gode ved at liturgien sikrer at en får med seg det viktigste og at ikke alt er avhengig av dagsformen. Samtidig synes mange at måten liturgien gjennomføres på, blir for stivt.

– Det gir ingen åpning for spontanitet eller at Den hellige ånd skulle kunne ha noe å si som bryter med det planlagte. De opplever at dette blir ufritt og hindrer et levende møte med Gud, forklarer Skaar.

Hun legger til at flere uttrykker at deres oppfatning av liturgien har forandret seg i positiv retning etter at de har lært mer om innholdet og meningen med de ulike leddene, rekkefølgen og symbolhandlingene. På dette området har hun stor tro på at gudstjenestereformen kan hjelpe:

– Det er vedtatt en hovedstruktur, men den gir stor fleksibilitet til å velge. Det er i hele tatt mange ting i reformen som tar opp det unge mennesker spør etter, sier Skaar.

Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant, Ord og sakrament.