Utvidet Valentines

Prest Camilla Oulie Eskildsen (til venstre) ønsker ikke å gå glipp av det dersom Jesus banker på døren. Hun arbeider for at menighetsfellesskapet skal være godt å være i for alle. Foto: Øyvind Stople Sivertsen

Kjærligheten er ikke bare for to personer. Den kan vises i hverdagen også. Vi ble med på utvidet Valentines-feiring i kapellet i Majorstua kirke.

av Øyvind Stople Sivertsen

– Mange er ensomme og har ikke et så godt nettverk. Dersom vi har fokus på disse, slipper vi å gå glipp av Jesus som banker på døren, sier Camilla Oulie Eskildsen, prest i Majorstuen kirke.

Denne Valentines-kvelden er det vi som banker på døren. Det er mørkt og kaldt ute, men vi ser det varme lyset fra innsiden gjennom en glippe i døren. Det er ingen som hører bankingen. Vi åpner døren selv. Vi hører musikk. Inne i et vakkert pyntet kirkerom, hvor nærmere tretti unge voksne lytter til vokalisten Marte Wangs stemme akkompagnert av en bassgitar, blir vi tilbudt en skål med suppe.

Her sitter tretti mennesker som valgte å feire Valentines Day sammen. Ikke to og to, men som menighet. De vil være inkluderende, vil være styrkende. Slik som suppen, som er laget etter en oppskrift som har gått landet rundt via nettsiden Kirke18-30.no.
Det er et intimt lokale, varmt lyssatt. Veggene er dekket av kunst. Og hva er det vi merker i luften? Er det kjærlighet?

Kvelden lever ennå
– Jeg er veldig fornøyd med hvordan kvelden ble. Det kom totalt 27 stykker, og fra de som var der har jeg fått utrolig gode tilbakemeldinger. Personlig ble det en kveld som lever i meg lenge. Det var et bordfellesskap, god mat, kunst på veggene, et pent pyntet kirkerom, vakker musikk… En flott kveld, sier Camilla Oulie Eskildsen.

Hun har lenge hatt lyst til å vise at kirkens fellesskap dreier seg om mer enn å være to. Derfor har man i Majorstuen kirke – og i flere andre norske menigheter – satt i gang en utvidet Valentines-feiring. Kirkerådet har vært med på initiativet, og har blant annet lagt ut ressurser under fanen Sammen18-30 på nettsiden Kirke18-30.no for menighetene som ønsker å forsøke seg.

– Vi hadde et ønske om å utvide tankegangen rundt denne dagen. Vi ville ha noe annet enn noe som bare var for par, noe annet enn å hylle tosomheten. Det er det helt naturlig for en kirke å gjøre. Kirken er et sted for fellesskap, sier Eskildsen.

– Mange menigheter er gode til å ta vare på familiene, i både forkynnelse og arbeid. Men hva med alle dem som ikke har funnet noen ennå? Vi ville vise at det kristne fellesskapet representerer noe annet. Vi ville nyskape Valentines Day, forteller hun.

Ville unngå klissete feiring
Det ville Ina Kittilsen og Nina Kristin Oskarsdottir også. De er henholdsvis leder og nestleder i miljøteamet på Menighetsfakultetet (MF), og har vært sentrale i å få det praktiske rundt arrangementet i stand.

– Jeg satt og tenkte hva jeg skulle gjøre på Valentines Day. Jeg ville i hvert fall ikke ha en rosa, klissete feiring. Mye av feiringen på denne dagen er for to personer. Vi ville vise hverdagskjærlighet, vennlighet i hverdagen. Oslo er ikke en veldig varm by, men det koster veldig lite å gi et smil til andre, hevder Kittilsen.

– Den opprinnelige tanken var å utvide til også å invitere mennesker utenfor menighetslivet. På grunn av utfordringene med tid klarte vi ikke det. Det er likevel høyaktuelt til neste år, forteller Oskarsdottir.

Ina Kittilsen er leder for miljøteamet på Menighetsfakultetet (MF). Hun ønsket ikke "en rosa, klissete feiring" på Valentines Day. Foto: Øyvind Stople Sivertsen

Liker ikke 14. februar
Foruten suppen, konserten og samværet inneholdt kvelden også en spesielt invitert gjest.

– Da vi planla, var vi klare på at vi ønsket et fellesskap med et Oslo-perspektiv. Det ga seg utslag i både musikken og gjesten vi hadde invitert til å dele tanker. Det var et fellesskapspreg over sangene, med sanger blant annet av Erik Bye. Vår gjest, Marit Edland-Gryt, har jobbet med mennesker med rusproblemer, og kunne si noe om mennesker i vår by som ikke har det så greit.

Hun kunne fortelle at hun aldri har hatt særlig sans for 14. februar.

– Jeg er ikke så glad i Valentines Day, og har aldri feiret den. Det er det hovedsakelig to grunner til. Jeg syns det blir et altfor kommersielt fokus. Det bygger også opp under et fokus i vårt samfunn om at man må være to for å ha det bra, sa Edland-Gryt under sin tankevekkende seanse.

– Jeg skulle ønske vi strakk oss litt lengre i forhold til å se hverandre i øynene, vise følelser, tilnærme oss andre og å skape fellesskap. Det som er spesielt fint med dette arrangementet, er at det viser at det er mange relasjoner som er viktige, og ikke bare par-relasjonen, fortsatte hun.

Vil ikke være seg selv nok
Årets suksess inspirerer Camilla Oulie Eskildsen til å arrangere et tilsvarende arrangement også neste år.

– Totalopplevelsen var veldig fin, og jeg tenker at dette er noe som er naturlig å gjøre igjen. Men jeg er avhengig av å ha noen med meg. Jeg har ingen tro på at jeg som prest kan samle folk på den måten alene.

– Er det en utfordring for kirken å skape fellesskap også utenfor de vanlige, faste rammene?

– Ja, det er det. Vi er et annerledes fellesskap, og det må vi vise. Paulus snakker jo om fellesskapet, og det er fascinerende lesning. Han oppfordrer til å ikke gifte seg og bli to, men å unngå dette om vi kan. Det gir andre perspektiver enn å bare tenke par og familie. Når det er sagt, er det viktig at kirken er til for familiene. Alt annet arbeid vi gjør må ikke gå på bekostning av det.

– De første kristne møttes til et fellesskap som var større enn bare kjernefamilien. Hun som var gjest her sa jo også det: At det er viktig å ha en åpenhet ut, og ikke bare være seg selv nok. Det er ekstra viktig når man selv har barn, eller har mange venner, for den saks skyld, understreker Eskildsen.

Hun vil gjerne være beredt, samme hvem som banker på døren.

Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant, Relasjoner og fellesskap.