Da jeg var 22…

Marte B. Åsen og Kjersti

– Kirken har betydd mye for mine verdier og hva jeg har valgt å stå for, og jeg har tenkt å studere teologi, sier Marte B. Åsen (til venstre)

Vi spurt ulike mennesker hva kirken betydde for dem da de var 22 år.

av Frode Sunde Didriksen

Leder for kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål Gunnhild Nordgaard Hermstad

Leder for kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål Gunnhild Nordgaard Hermstad

Leder for Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål, Gunnhild Nordgaard Hermstad, beskriver gruppen 18–30 som svært kompleks og mangfoldig.

– Gruppen er stor og veldig variert. Samtidig har man tenkt at hvis vi treffer denne målgruppen, da treffer vi nesten alle, nettopp fordi den er så sammensatt. Det synes jeg er en spennende vinkling, sier Nordgaard Hermstad.

Sak på Kirkemøtet

Og nå er utfordringene knyttet til gruppen 18–30 blitt en egen sak på Kirkemøtet i 2013.

– Utvalg for ungdomsspørsmål ble utfordret til å tenke på hvordan vi kan klare å løfte denne saken opp, nettopp fordi den ikke er en typisk vedtakssak, men heller bærer preg av «fokus og bevisstgjøring» kanskje – og kunnskapsformidling, sier Nordgaard Hermstad.

«Da jeg var 22»
– Utvalg for ungdomsspørsmål drodlet rundt problemstillingen, og inspirasjonen kom fra fjorårets MTV-serie «When I was 17» – «Da jeg var 17» hvor kjendiser forteller om sine tenåringsminner. Vi tenkte at noe av poenget må jo være at de som skal sitte å behandle denne saken på Kirkemøtet, husker hvordan det var å være i aldersgruppen 18–30, sier Nordgaard Hermstad.

Hun forteller at under Kirkemøtet skal det henges opp en plakatvegg med overskriften «When I was twenty-two» der delegater og deltakere kan skrive opp sine tanker og minner om hvordan (kirke)livet var da man var 22 år. I tillegg skal en delegat hver dag, fra Kirkemøtets talerstol, dele sine tanker om tiden som 22-åring.

– Vårt poeng er å få de som skal være med å diskutere og å gjøre denne saken god, til å bevisstgjøre seg selv på hva det er de vil snakke om. Jeg tror at vi får et bedre saksdokument og at saken får et bedre «liv» i kirken hvis vi er bevisste på at dette ikke handler om «noen andre», men at det handler om oss alle sammen, sier Nordgaard Hermstad.

Noen stemmer

Vi har spurt noen kvinner og menn hva kirken betydde for dem da de var 22 år.

Hilde Hummelvold

Hilde Hummelvold

Hilde Hummelvoll

– Da jeg var 22 år betydde kirken trygghet og utfordring for meg. Det var et trygt miljø hvor jeg følte meg utfordret til å ta valg i livet. Ordet jeg hørte i kirken utfordret meg på hvem jeg skulle bli, hvilke saker jeg skulle kjempe for og hvilken side jeg skulle falle ned på i forskjellige sammenhenger, sier Hummelvoll.

Hun synes at ord som livsnær og relevant på en god måte beskriver hennes forhold til kirken, også som 22-åring.

– Det å få brynt nesa si på «den gamle boken» eller de som tolket den, det syntes jeg var spennende. Det endte opp med at jeg tok kristendom grunnfag da jeg gikk på lærerskolen. Da var jeg 22-23 år, forteller Hummelvoll.

Marte B. Åsen

– Kirken har betydd mye for mine verdier og hva jeg har valgt å stå for, og jeg har tenkt å studere teologi, sier Marte B. Åsen.

Hun forteller at hun ikke har vokst opp i en kristen familie, men at mange av vennene hennes har det. – Det var sånn jeg kom inn i kirken, via speideren. Etter hvert ble jeg med i TenSing, hvor jeg ble en av lederne. Jeg vil si at TenSing-arbeidet har gitt meg mer fellesskapsfølelse enn andre menigheter jeg har vært innom..

Vegard Tjørholm

Vegard Tjørholm

Vegard Tjørhom

– For meg har kirken alltid vært et trygt sted å være, et sted der man blir akseptert for den man er og man blir vist tillit i ung alder. Det har hjulpet meg til å bli en bedre leder og bedre selvfølelse, sier Vegard Tjørhom. Han forteller at selv om han har besøkt ulike typer menigheter, er det Den norske kirken som han kaller «kirken min».

– Det gode fellesskapet og den trygge atmosfæren er felles for alle kirker. I en alder av 22 år står kirken for noe trygt i en ellers hektisk og turbulent hverdag, sier Tjørhom.

Kjell Kvamme

– Da jeg var 22 år holdt jeg til i Misjonsforbundet. Jeg har senere gått i Den norske kirkes lokale menigheter. Oppveksten i en vestlandsbygd, der Den norske kirke og bedehuset lå rett ved siden av hverandre, har skapt en opplevelse av at kristne har ulike fellesskap, men deler den samme tro, forteller Kjell Kvamme.

Han forteller om en modningsprosess da han var 22 år – fra tenåringstro til voksentro.

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

– Kirken hadde i flere år gitt meg lederoppgaver i ungdomsarbeidet, og jeg lurte på om Gud kalte meg til en kristen tjeneste. Denne tilliten bidro til at jeg ble tryggere i troen. Samtidig fikk jeg en helt konkret opplevelse av nåde i det å få lederoppgaver der man kunne gjøre feil og prøve seg fram, sier Kvamme.

Hvordan var DITT forhold til kirken da du var 22 år? Tweet svaret med #kirke1830 eller #km13. Hvis du ikke er på Twitter del på facebooksiden Kirke18-30.

 

Denne artikkelen er i kategorien Kirke 18-30.