Singel blant babysang og barnekor

Foto: Ane Bamle Tjellanug

Hvor skal barnløse tjueåringer finne sin plass i en menighet som først og fremst satser på familier? Agnes Sofie Gjeset (27) ønsker seg et fellesskap på tvers av generasjoner, mens Leif Christian Andersen (28) etterlyser et lavterskeltilbud.

Tekst: Ane Bamle Tjellaug

leifchristianandersen

Hva skjer med den store gruppa som ikke får unger? spør Leif Christian Andersen. (Foto: privat)

– Den norske kirke er veldig opptatt av å ivareta alle som kommer for å døpe barna sine. Men hva skjer med den store gruppa som ikke får unger? spør Leif Christian Andersen.
Den single 28-åringen fra Stavanger mener det er viktig å huske på at det er mange enslige i aldersgruppa 18 til 30 som ikke kommer til Den norske kirke fordi de verken gifter seg eller døper barn.
– Jeg tror det er viktig å bli mer bevisst på at en vanvittig stor del av medlemmene i kirken er single, og at det derfor er mange kirken ikke når gjennom disse kirkelige handlingene, sier Andersen.
Tall fra SSB viser at over 40 prosent av den norske befolkningen er enslige. Rundt tre av fire i aldersgruppa 18-29 år er verken gift eller har samboer.
Mange menigheter er gode på babysang, barnekor, søndagsskole og familiegudstjenester. Men hvor skal unge i tjueåra som verken har kjæreste eller barn finne sin plass i familiesentrerte menigheter?

Ønsker fellesskap på tvers
– Det jeg savner mest som ung og singel er å møte noen i lignende livssituasjon som meg, for det er veldig få på min alder som går i kirken, sier Agnes Sofie Gjeset.
Hun er 27 år, bosatt i Trondheim og det valgte Kirkerådets yngste medlem. Hennes drømmekirke er en kirke der folk bryr seg om hverandre.
– Jeg ønsker meg en kirke der folk har tid til å se og støtte hverandre i menigheten. Da har det ikke så mye å si om det er unge eller gamle som går der, så lenge det er et fellesskap. Det viktigste er at du vet at du møter noen kjente i menigheten, noen som viser at de bryr seg om deg. Da tror jeg folk kommer tilbake.

Må ikke ha barn

Agnes_Sofie_profil

Det viktigste er at du vet at du møter noen kjente i menigheten, sier Agnes Sofie Gjeset. (Foto: privat).

Gjeset mener unge selv har ansvar for å ta med seg andre på egen alder i kirken.
– Jeg tror alt avhenger av å komme over den første kneika, å få etablert et fellesskap. De stedene unge søker til, er de plassene der det allerede er et aktivt felleskap. Hvis du klarer å etablere en trygg base, tror jeg folk vil komme tilbake, sier Gjeset.
Hun syns det er bra at mange menigheter satser på trosopplæring, men mener det også må være plass til unge voksne som ikke har barn.
– Jeg syns ikke det er negativt for oss som er unge og single at det er mange barnefamilier i menigheten, men det er negativt hvis unge voksne føler at de må ha barn for å gå i kirken.

Savner lavterskeltilbud
Leif Christian Andersen sitter blant annet i Bispedømmerådet og i Mellomkirkelig råd.
– Frivillig arbeid har gjort at jeg holdt meg i kirken, men hadde ikke jeg hatt det engasjementet tror jeg lett jeg kunne falt ut av menigheten, slik mange gjør etter konfirmasjonsalderen, forteller han.
Andersen tror engasjert ungdom alltid vil finne sin plass i kirken, fordi det finnes nok av frivillig arbeid de kan delta i. Det er verre med dem som bare vil ha et sted å være.
– Jeg tror det er kjekt for foreldrene å treffes, ta en kaffekopp og snakke sammen på babysang og barnekor. Single trenger også slike møtesteder, men de trenger et annet sted å gå enn på babysang, sier Andersen.
– Det jeg savner er et lavterskeltilbud. Et sted man kan komme og møte folk på egen alder og bare henge. Vi trenger et kristent fellesskap for unge voksne som er tilknytta Den norske kirke.

Ungdomsklubb for voksne
Leif Christian Andersen mener det er behov for å videreføre tankene fra ungdomsklubben også for de som er i tjueårene.
– Ungdomsklubber har praktiske aktiviteter, som for eksempel «mekking». Kanskje man også skulle hatt lignende aktiviteter for de litt eldre? Noe man gjør sammen, foreslår han.
– Vi trenger også steder som ikke er så teoretiske. Ofte kan det være mye snakk i kirkelig sammenheng, men mange unge voksne vil nok ha et sted de bare kan være sammen med folk på sin egen alder.
I byene foreslår Andersen at det blir tettere samarbeid mellom studentprestene og de lokale menighetene.
– I byene er det mange store menigheter, og studiestedene har studentprester som kan få til samarbeid mellom lokale menigheter. Kanskje kan studentpresten samarbeide mer med den lokale presten og sammen lage steder der folk kan møtes?

Invitere unge inn
Agnes Sofie Gjeset tror mange eksisterende tilbud passer til unge voksne uten barn, som for eksempel bibelgrupper og møteserier.
– Men det handler ikke bare om å få ting men også om å gi. Mange unge enslige har tid til mye som småbarnsforeldre ikke har tid til, som for eksempel å være konfirmantledere eller hjelpe til på arrangementer for eldre. Å være sammen med de som har vært i menigheten lenge er en fin måte å bli kjent med menigheten på, forklarer hun.
– Jeg tror ikke nødvendigvis vi må finne på nye ting, men vi må invitere inn. Hvis man blir med i en menighet blir man fort glad i de som er der.
– Hva kan menighetsrådet gjøre?
– Det kommer an på den enkelte menighet, for menighetene er veldig forskjellige. Men menighetsrådet kan kanskje prøve å finne ressurspersoner som kan tenke seg å bidra og involvere dem i arbeidet. Dessuten bør menighetsrådet bli mer klar over hvem som faktisk utgjør menigheten  men som ikke kommer på gudstjeneste. Derfor kan det være lurt med en viss kartlegging eller oppsøking av disse gruppene, sier Gjeset.
– Men jeg tror ikke kirken trenger å tenke at man må være så ungdommelig og kul. De må heller invitere unge voksne med på det som allerede finnes og bygge videre på det.

Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant, Relasjoner og fellesskap.