Ut av folkehøgskolebobla

På folkehøgskolen møter mange 19-åringer kristen tro for første gang. Prest og lærer Johan Løvgren syns det er viktig at elevene møter kristne ritualer som de kan kjenne igjen også utenfor skolen.

Tekst: Ane Bamle Tjellaug

Mariann Raddum

– Ingen plukker opp de som kommer ut av folkehøgskolen. Du må ta et tak sjøl, og for mange er det vanskelig, sier tidligere folkehøgskoleelev Mariann Raddum. (foto: privat)

– Jeg tror de fleste får et litt annet syn på kirken etter å ha gått på en kristen folkehøgskole. Men terskelen for å oppsøke en menighet på egenhånd i ettertid er veldig høy, sier Mariann Raddum.

Hun var elev ved Grenland folkehøgskole skoleåret 2009-2010. Hennes erfaring er at det ikke er noen glidende overgang fra folkehøgskole til lokale menigheter.

– Ingen plukker opp de som kommer ut av folkehøgskolen. Du må ta et tak sjøl, og for mange er det vanskelig, sier Raddum.

Kjente ritualer

Hvert år går mer enn tre tusen ungdommer på de kristne folkehøgskolene.
– Det er veldig få steder du har så mange sekulære ungdommer i et så tett fellesskap som på en folkehøgskole, sier Johan Løvgren.

Han er prest og lærer på Grenland folkehøgskole, og hvert år møter han 120 nye 19-åringer, de fleste av dem helt ukjente med kristendom og kirkeliv.

– Vi har en bevisst holdning til at folkehøgskolen skal være et helt greit sted å være, uavhengig av trosbakgrunn, forteller Løvgren.

– Det er veldig få steder du har så mange sekulære ungdommer i et så tett fellesskap som på en folkehøgskole, sier Johan Løvgren

– Det er veldig få steder du har så mange sekulære ungdommer i et så tett fellesskap som på en folkehøgskole, sier prest og lærer Johan Løvgren. (foto: privat)

Han er med i prosjektet «Ungdom, kultur og tro» i regi av Noregs kristelege folkehøgskolelag (NKF). Målet med prosjektet er å styrke folkehøgskolenes kristne profil. I tillegg jobber Løvgren med en doktorgradsavhandling om kristen trospraksis på folkehøgskoler. Han mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom folkehøgskole og lokale menigheter.

– Året på folkehøgskole må ikke bare bli en egen boble, der du har kjempeflotte opplevelser av gudstjeneste, nattverd eller pilegrimsvandringer, som du aldri får igjen, sier Løvgren.

Han understreker at det er viktig å bruke ritualer som ungdommene kan kjenne igjen også utenfor folkehøgskolen.

– Når vi har nattverd, bruker vi kirkens nattverdsliturgi, jeg har på prestekjole, vi er i en kirke, og jeg deler ut oblater og vin. Vi må gjøre det slik at ungdommene kan kjenne seg igjen hvis de besøker en kirke senere.

På Grenland folkehøgskole har de har obligatoriske Tomasmesser flere ganger i året. På den første messen opplever han at mange har negative assosiasjoner til å være i kirkerommet.

– Noen har bare vært i kirken i begravelser. I 19 år har kirken kun vært et sted for traumatiske opplevelser. Vi må bryte ned denne terskelen så kirken blir noe positivt, et sted som representerer fellesskap og stillhet, sier Løvgren.

Mer samarbeid

Etter folkehøgskoleåret flytter de fleste til en ny by for å studere. Mariann Raddum flytta til Trondheim der hun engasjerte seg i Salem menighet på eget initiativ.

– Men de fleste er avhengige av at noen må dra dem med, for folk går sjelden alene til en ny menighet.

Hun tror det er lettere å komme til en ny menighet hvis de som kjenner hverandre fra folkehøgskolen og flytter til samme by for å studere, kan gå sammen.

Raddum skulle gjerne hatt et mer direkte samarbeid mellom skolen og lokale menigheter i løpet av folkehøgskoleåret.

– Mitt inntrykk er at de fleste ikke har kjennskap til hva som skjer i menighetene. De tror det er veldig strengt og at ingenting er lov, sier hun.

Raddum foreslår å ta med elevene på et ungdomsmøte i en av de store studiebyene i nærheten av folkehøgskolen, for å gi elevene et annet inntrykk.

– Bruk frivillige

Vegard Holm

– Det store flertallet er ikke nødvendigvis kristne, men på folkehøgskolen får de et møte med kristen tro, praksis, tenkemåte og menneskesyn, sier Vegard Holm, prosjektleder for NKF-prosjektet og universitetslektor ved Menighetsfakultetet. (foto: MF)

Vegard Holm er prosjektleder for NKF-prosjektet og universitetslektor ved Menighetsfakultetet. Han tror det ligger et stort potensiale i frivilligheten, og at menighetene ofte har lokale ressurser som kan utnyttes bedre. Han mener vi har lett for å tenke for smalt om frivillighet.

– Vi spør folk om enkle oppgaver, noe som ikke tar lang tid og ikke er vanskelig. Men ingen syns enkle oppgaver er moro, alle liker utfordringer. Drivkraften i frivillighet er engasjement, og da må det være rom for frihet og kreativitet. Kanskje er noe av nøkkelen for å fange opp ungdom i de lokale menigheten å gi dem rom til å gjøre sin greie, og samtidig være en del av et større perspektiv og et større fellesskap.

Holm forteller at folkehøgskolene ønsker å møte 19-åringenes forhold til tro på en best mulig måte. Skolene er en stor og viktig kontaktflate for kirken mot dagens ungdom.

– Det store flertallet er ikke nødvendigvis kristne, men på folkehøgskolen får de et møte med kristen tro, praksis, tenkemåte og menneskesyn. Det er viktig at folkehøgskolen gir dem rom til å tenke nytt, reflektere og bli utfordret. Dette er en fase av livet der det er lov å undre seg, være på vei og streve med store, eksistensielle spørsmål. Man trenger ikke ha en ferdig spikka dogmatikk som 19-20 åring. Jeg håper folkehøgskolen kan være et sted der ungdom kan prøve hva kristen tro handler om, sier Holm.

Han mener det er viktig at ungdommene lærer at kristen tro i stor grad handler om praksis.

– Tro er ikke bare noe man tenker seg til, og de unge må få oppleve hva et kristent fellesskap er. Jeg håper at de ser hvilken betydning det har å tilhøre en menighet. Det er viktig at troen ikke blir et individualistisk prosjekt.

Ønsker undervisning

Vegard Holm tror at mange ungdommer ønsker seg mer kunnskap og at undervisning kan være med å fange opp elevene i ettertid.

– De som går ut av folkehøgskolen, sitter igjen med mange spørsmål, og for studenter er det naturlig å søke undervisning når man vil lære mer.

Han mener kirken må ha et tydelig budskap, samtidig som det må være rom for at det er mange meninger i et menighetsfellesskap.

– Det må være rom der ungdom kan snakke ærlig om liv og tro. Det er vesentlig at ungdommene både får være den de er og at de møter god undervisning som kan både utfordre og bekrefte dem.

Holm understreker at kirken må snakke ærlig om tro og liv, også andre steder enn fra talerstolen.

– De mindre fellesskapene, der relasjonene er sterke og trygge og det finnes tillit, er gode rom for samtale. Kirken må ikke være redd for å være tydelig og stå for noe. Hvis kirken blir veldig ullen, og du ikke helt vet hva den står for, tror jeg det skaper usikkerhet hos de unge.

Spisskompetanse på 19-åringer

Ifølge Johan Løvgren tilhører dagens unge en generasjon som søker tydelighet.

– Når de kommer til en kristen skole, vet de vi at vi står for noe. At den kristne troen er grunnlaget for folkehøgskolen, gir dem trygghet, sier Johan Løvgren.

Elevene setter også pris på at lærerne er tydelige på sin tro, og at de for eksempel ber før de tar med elevene på tur og har med seg Bibelen i sekken. Det obligatoriske kristendomsfaget Løvgren underviser i på Grenland folkehøgskole, er et av de fagene som får høyest vurdering i elevevalueringene.

Løvgren drømmer om å få til enda tettere samarbeid mellom de lokale menighetene og folkehøgskolene.

– Vi tenker at folkehøgskolene kan være et ressurssenter for menigheter. Vi har en spisskompetanse fordi vi kun jobber med 19-20 åringer, og dette er den alderen da flest mister kontakt med sin lokale menighet.

Løvgren ønsker seg enda flere felles gudstjenester der folkehøgskoleelevene kan delta i den lokale menigheten.

– Jeg kunne også tenkt meg at vi sammen arrangerte kurs for ansatte som jobber med aldersgruppa 18 til 30.

Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant, Relasjoner og fellesskap.