– Se den enkelte

grystalsett

Psykolog Gry Stålsett (foto: Modum Bad)

Psykolog Gry Stålsett mener det er viktig at unge mennesker føler seg velkommen som de er i kirken. – Menigheten må være en motkultur til jaget om å være perfekt, sier hun.

Tekst: Ane Bamle Tjellaug

1 av 5 unge mellom 16 og 30 år oppsøker hjelp mot depresjon. 1 av 3 ungdommer føler seg ensomme. Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt i Norge. 10 prosent av ungdom driver med selvskading.

– Det er en viktig utfordring for kirken å skape møteplasser der unge mennesker som strever føler seg velkommen som de er, sier Gry Stålsett.

Hun er psykolog og faglig rådgiver ved Kildehuset, Modum Bad, og førsteamanuensis i religionspsykologi ved Menighetsfakultet. Ifølge Stålsett er skam den største utfordringen i psykisk helsevern i dag, og det kan blant annet resultere i spiseforstyrrelser, angst, depresjon, ensomhet og rusproblemer.

Se den enkelte

– Kirken må være bevisst på å ikke fremme urealistiske idealer om hvordan man skal leve, men heller forholde seg til det levde livet, sier Stålsett.

– Det handler blant annet om å bruke et gjenkjennbart språk for følelser og det eksistensielle.

Hun mener det viktigste for kirken når de møter unge mennesker, er å se den enkelte.– Kirkens ansvar handler om å utvikle diakonale tilbud og tilgjengelig sjelesorg. Samtidig er det viktig å tilegne seg kunnskap og forskning om forholdet mellom religion og helse, slik at en innenfor kirken kan fremme gode miljøer og ikke de som er sykdomsfremkallende, sier Stålsett.

Kurse ansatte og frivillige

– Det er mye snakk om hvilket ansvar kommunene har for å ivareta barn og unge som sliter psykisk. Bør også kirken ha beredskap for unge med psykiske problemer?

– Det er kjernen i en diakonal forståelse å møte de som lider. Å ha en beredskap vil være nødvendig fordi mange i kristne ungdomsmiljøer strever med depresjon, angst og selvskading. Dette bør fanges opp tidligst mulig og henvises videre til god faglig hjelp. På den måten kan kirken bidra til å senke skamterskelen til å søke hjelp og samtidig bistå i praksis, sier Stålsett.

Hun anbefaler å kurse ungdomsledere, kateketer, prester og andre som jobber med denne aldersgruppa i å gjenkjenne psykiske problemer hos unge, så det er lettere å fange opp dem som trenger hjelp.

Hvis en av de unge i menigheten sliter psykisk, mener psykologen det er nødvendig å ha en refleks på å sjekke med den det gjelder hva man kan bidra med, og eventuelt hente inn og organisere faglig hjelp. Hun understreker også at det er viktig å undersøke om menigheten selv kan være en av belastningene.

– Det er ikke alltid lett å se usunne trekk i eget miljø, men et eksempel er hvis noen opplever at enkelte følelser er syndige eller ”ulovlige”. Menigheten må aktivt jobbe for å være romslig og gi aksept for alle slags følelser. Det handler om å utvikle en motkultur mot samfunnets streben etter å være perfekt, og det handler om å se den unge.

Rammer hele identiteten

Gry Stålsett mener det vil være nødvendig å ta innover seg å hvor stor problem den nye usunne skamfølelsen er i dagens samfunn. Derfor bør menighetene arbeide med teologien og forkynnelsen i møte med skammen. Mange unge lengter etter å få bekreftet sin verdi og kjenne tilhørighet i et felleskap.

– Tradisjonelt har kirken lest bibeltekstene i lys av temaet skyld. I dag trenger tekstene å bli lest med et blikk på hva de også har å si i møte med skammen. Det betyr ikke at en ikke også skal snakke om skyld, men for mange blir det skivebom i sammenheng med det de strever med i sine liv. En må forholde seg til mennesker som kanskje har lav selvtillit og føler seg verdiløse. Her trenger vedkommende å møtes på en lengsel etter anerkjennelse og velsignelse, forklarer Stålsett.

Hun påpeker at det kan være lett å trå feil i møte med unge, og på den måten forsterke skammen og ensomheten, for eksempel ved å bruke et ureflektert språk eller å vise en form for omsorg der den unge kan føle seg utlevert og utrygg.

– Vedkommende behøver ikke sette ord på alt. Det forutsetter i så fall et trygt rom, og kontakt over tid. Utfordringen er å skape rom der de unge kan komme med sine feil og mangler, sier Stålsett.

– Alle lengter etter å bli sett, men er engstelige for å bli sett på en negativ måte. Skammen sier jeg er feil, mens skylden sier at jeg gjorde en feil. Derfor er skammen så dramatisk, den rammer hele identiteten. Å sette skammen på dagsorden i teologisk og sjelesørgerisk perspektiv vil være et viktig bidrag fra kirken i møte med unge som strever.

Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant.