Poserer i presteskjorte på sosiale medier

Kirken må i framtida beherske sosiale medier, mener Ingrid Nyhus og Anne Line Kroken (foto fra @stjakobprestene).

Kirken må i framtida beherske sosiale medier, mener Ingrid Nyhus og Anne Line Kroken (foto fra @stjakobprestene).

– Når prestene er på Instagram, viser det at vi ønsker å være der de unge er, sier Ingrid Nyhus, prest i St. Jakobprosjektet. Hun mener kirken i framtida må beherske sosiale medier.

Tekst: Ane Bamle Tjellaug

– Jeg syns prester i dag er altfor dårlige på sosiale medier. Mange ser ikke verdien av det, sier Ingrid Nyhus.

Hun er prest i St. Jakobprosjektet i Bergen, en satsing på ungdom og unge voksne i regi av Bergen Domkirke menighet, Ynglingen Bergen KFUK-KFUM og Bjørgvin bispedømmeråd.

I august starta hun og prestekollega Anne Line Kroken kontoen @stjakobprestene på bildedelingstjenesten Instagram. «Livet og sånn sett gjennom fire presteøyne,» skriver de om seg selv, og legger ut bilder fra hverdagen som prest i St. Jakobkatedralen.

Nyhus mener det er viktig for prester å være til stede på sosiale medier.

– De fleste prester er over 50 år, og de behersker ikke sosiale medier, for de er ikke vant til å bruke det. Men det er synd dersom de ikke ser verdien av det, for i fremtida er vi avhengige av å beherske sosiale medier, sier hun.

Vil være der de unge er

Sosiale medier er en sentral del av hverdagen til mange unge. I aldersgruppa 18-29 år har hele 92 prosent profil på Facebook, viser en undersøkelse gjort av Ipsos MMI. Rundt én million nordmenn har konto på Instagram, og den største brukergruppa finner vi i alderen 18-29 år. I tillegg viser undersøkelsen at sju av ti i denne aldersgruppa også bruker Snapchat.

St. Jakobsprosjektet bruker Facebook aktivt, både til promotering og til å organisere ansatte og frivillige i lukka grupper. Prosjektet har også instagramkontoen @stjakobprosjektet, som det er de unge selv som driver.

Det var Ingrid Nyhus som tok initiativ til å starte prestenes egen konto på bildedelingstjenesten.

– At vi er på Instagram som prester, er et signal i seg selv. Det viser at presten ikke er 80 år, slik som mange unge tror, men at vi finnes i sosiale medier, og ønsker å være der de unge er, sier Nyhus.

Hun var i utgangspunktet i tvil om hun trengte en egen jobbkonto på Instagram, men fant etter hvert ut at det var lurt å prøve å skille mellom jobb og privatliv.

– Den private brukeren min er mer ekskluderende, mens på den offentlige er vi åpne og har for eksempel en policy på hvem vi følger. Vi følger alle som følger oss, og prøver i tillegg å følge andre kristne organisasjoner og kulturpersonligheter som vi vil bli assosiert med. Så vi er mer strategiske på prestekontoen enn jeg er på min private konto, forklarer Nyhus.

Poserer i presteskjorte

Både Ingrid Nyhus og Anne Line Kroken publiserer bilder på @stjakobprestene, selv om Nyhus til nå har stått for de fleste innleggene. Hun forteller at de er veldig bevisste på hva slags bilder de legger ut.

– Vi legger konsekvent ut bilder der vi er i presteklær, fordi det tydeliggjør at vi er i en rolle.  Vi har også valgt å bruke presteskjorte, noe prestemiljøet diskuterer om man skal bruke. Vi ønsker å vinne drakta tilbake. Folk må få gode assosiasjoner til presteskjorta, ikke assosiasjoner knytta til autoritet på en negativ måte, sier Nyhus.

Nyhus sier det også er rom for forkynnelse på sosiale medier, selv om det kanskje ikke er så tydelig. Hun har blant annet lagt ut et bilde av Kristuskransen, med en oppfordring til å laste ned kransen som en app.

Når det skal være et arrangement i St. Jakobkatedralen, legger prestene ut et bilde som ønsker folk velkommen. Andre innlegg er mer humoristiske.

– Det er like viktig, for humor viser at vi har sosial intelligens, sier Nyhus.

– Finnes det grenser for hva presten kan legge ut på Instagram?

– Ja, akkurat som det finnes grenser for hva alle kan legge ut. Å legge ut bilder av andre mennesker der vi henger dem ut eller sårer dem, er ikke aktuelt. Vi henger ut oss selv og ikke andre, sier Nyhus.

Hun er bevisst på at hun er til stede som prest også i kommentarfeltet.

– På en måte minsker sosiale medier avstand til folk, men samtidig er vi bevisste på at vi er i en rolle. Vi går ikke inn i samtaler som privatpersoner, men kommenterer som prester i kommentarfeltet.

Ikke opptatt av likes

Seks av ti jenter mener det er for stort press på få «likes» på Facebook, viser en undersøkelse gjort av Berit Skog, som forsker på sosiale medier ved NTNU.  Like mange forteller at de blir skuffa dersom de får for få likes.

Ingrid Nyhus understreker at det er mye negativt å si om «like»-kulturen på Instagram og Facebook, og hun og kollega Anne Line Kroken ikke ønsker å være en del av dette jaget.

– Jeg er ikke opptatt av likes på profilen vår. Hvis vi skal formidle til unge at likes ikke betyr noe, kan vi ikke være opptatt av det selv. Jeg tror uansett at vi er litt for gamle til å være prisgitt antall likes, sier Nyhus.

Hun innser likevel at likes er de sosiale medienes valuta – det er de som sørger for at et innlegg får oppmerksomhet.

– Jeg har et veldig ambivalent forhold til det, fordi jeg også blir glad hvis vi får likes. Det betyr at bildet har falt i smak og at vi får positiv oppmerksomhet om prosjektet. Men jeg passer meg for å tenke at denne oppmerksomheten handler om meg som privatperson eller min verdi. Mange unge knytter sin egen verdi opp mot hvor mange likes på det siste bildet de la ut i sosiale medier. Det er en farlig trend vi ikke ønsker å være en del av, sier Nyhus.

Kjenn kodene

Hennes råd til andre prester som vil bruke sosiale medier for å nå unge, er klart: Ikke bruk det hvis du ikke kjenner kodene og konseptet.

– Jeg tror ikke all reklame nødvendigvis er god reklame. Jeg har sett noen eksempler på hvordan andre har brukt sosiale medier som virker avskrekkende fordi det er dårlig håndverk og lite gjennomtenkt. Hvis du ikke vet hva du gjør, er det bedre å finne en annen plattform, for det kan fort bli krampaktig, flaut og pinlig, sier Nyhus.

Selv foretrekker hun å bruke Instagram, fordi det er her hun har vært mest aktiv selv, og her hun kjenner kulturen. Hun tror prester har mye å tjene på å være et positivt korrektiv til mye av det som allerede finnes i sosiale medier.

– Sosiale medier er lite autoritært. Alle går inn i kommunikasjonen på like premisser, og det er noe avvæpnende ved det, sier Nyhus.

Alle foto: @stjakobprestene/Instagram

instagram1

«Øver oss på preste-posen,» skriver Ingrid Nyhus (t.v.) og Anne Lise Kroken til et av de første bildene som ble lagt ut på Instagram-kontoen @stjakobprosjektet

instagram2

Sosiale medier kan også brukes til forkynnelse, sier Ingrid Nyhus, som har lagt ut bilde av Kristuskransen med bildeteksten: «Gaaaaanske så kult at Kristuskransen nå ligger ute som en egen app. Søk «Pearls of life» i AppStore, last ned, og kransen er med deg overalt»

instagram3

«Duene banker på for å hjelpe Askepott med prekenen ❤ #semesterstartgudstjeneste #sjpbergen»

instagram5

«Henter/stjeler siste utstyr i domkirka før vi forbereder grillmaten og messe kl 20 i St.jakob. Velkommen skal du være»

instagram4

I forkant av arrangementer bruker prestene Instagram til promotering. Her skriver prestene «De tre trubadurer gleder seg til å se deg i St Jakob i kveld.»

 

 

Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant, Relasjoner og fellesskap, Tilgjengelig.