– Et betydelig samarbeid mellom menighet og folkehøgskole

Tett kontakt mellom menighet og folkehøgskole kan være positiv for både det kristne arbeidet på skolen og kirkens innsikt i aldersgruppen 18-30. (illustrasjonsfoto)

Norges Kristelige Folkehøgskolelag har undersøkt hva slags samarbeid som foregår mellom folkehøgskoler og lokale menigheter. Hvilke resultater fant de og hva er potensialet for menigheter, skoler og elever.

Tekst: Ingvild Telle

Denne høsten ble over 7337 ungdommer innkvartert på 78 folkehøgskoler her til lands. Elevene skal tilbringe ett år i det som populært kalles ”folkehøgskoleboblen”. Og med mer enn 300 ulike valgfag er dette et år hvor de utvikler seg som mennesker, øker sin sosiale kunnskap og åpner opp for nye interesser. Så mange som 90 prosent av tidligere elever sier at de vil anbefale et år på folkehøgskole. Et viktig år, med andre ord.

I Norge har vi to retninger av folkehøgskoler. 31 av dem baserer undervisning og drift på et kristent livssyn, mens 45 er frilynte skoler uten noen religiøs tilhørighet eller undervisning.

Undersøkelse

I mars 2015 gjennomførte Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF) en undersøkelse i samarbeid med Kirkerådet. Undersøkelsen omfattet folkehøgskolene som deltok i det toårige studiet Ungdom, kultur og tro. Totalt var dette 19 av de 31 kristne folkehøgskolene i Norge.

Målet var å kartlegge i hvilke grad de kristne folkehøgskolene samarbeidet med lokale menigheter, og hvilke erfaringer, tips og potensialer som finnes. Marie Wiland er rådgiver for skoleutvikling i NKF og har ledet undersøkelsen.
– Oppdraget var å finne ut om det var noen å hente fra folkehøgskolemiljøet om hvordan kirka kan jobbe videre med ungdom. Viktige spørsmål var hvordan komme i kontakt, hvordan være i kontakt og hvordan formidle kristendom til den aldersgruppa, forklarer Wiland.

Undersøkelsen viser at det foregår et betydelig samarbeid mellom Den norske kirke og folkehøgskolene. Det er positivt, både for folkehøgskolene og for de lokale menighetene. Men noen utfordringer fant de også.
– Folkehøgskolene får nye elever hver høst, og skal skape og etablere et miljø som skal vare i ett enkelt år. Den norske kirke jobber med barn, ungdom og unge voksne over lengre tid. Det er da viktig at de lokale menighetene ser på folkehøgskoleelevene som noe mer enn en praktisk ressurs. Elevene må få oppleve at samarbeidet tilfører dem noe, enten det er ledertrening, personlig utvikling eller at de synes samarbeidet i seg selv er kjekt, sier Wiland. – Samarbeidet må være gjensidig.

Undersøkelsen viser at 90 prosent av skolene har kontakt med Den norske kirke, 42 prosent nevner Normisjon og 26 prosent nevner Norges KFUK KFUM. Den norske kirke har en tydelig særstilling og posisjon hos de kristne folkehøgskolene i forhold til kontaktflate, står det i rapporten. Halvparten av folkehøgskolene svarer at de har et trosfellesskap med en menigheten utenfor skolen.

Undersøkelsen peker på noen sentrale samarbeidsmuligheter:

  • Samarbeid rundt gudstjenester, høytider, kirkebesøk etc.
  • Folkehøgskolens ansatte og elever kan være en viktig ressurs i menighetens arbeid
  • Undervisning, workshops, temadager, foredrag
  • Bidrag fra linjer/elever i forbindelse med konfirmantleirer etc.
  • Organisering av besøk fra en studentprest som kan fortelle litt om mulighetene for å delta i kristent arbeid i studiebyene.
  • Lokal prest kan være en ressurs i forbindelse med sjelesorg (både kursing av ansatte og støttespiller i vanskelige saker).

Ledertrening som valgfag

En av skolene som har deltatt i undersøkelsen er Grenland Folkehøgskole. Med sine 100 elever har de et samarbeid med Eidanger menighet.
– Vi har elever som har jobbet som ungdomsledere i sine lokalmiljøer og som forsvinner fra sine arbeidsoppgaver i ett år, forklarer prest Johan Løvgren, som jobber ved skolen. — Noen av elevene har gitt tilbakemeldinger om at de er skuffet over at ledererfaringene deres ikke har blitt brukt i løpet av folkehøgskoleåret.
Vi ønsker at de som vil skal ha mulighet til å opprettholde en tro under skoleåret, noe vi jobber mye med også på andre felt, sier Løvgren og nevner fellesskap som samtalegrupper, bønnegrupper og bibelgrupper.
– Det vi gjorde som grep var å gjøre ledertrening inn mot konfirmantundervisning i Eidanger menighet om til et valgfag, forklarer Løvgren. Han var med å starte opp valgfaget, men i stor grad har elevene selv hatt kontakt med menigheten. Valgfaget er praktisk og elevene deltar så mye som de selv ønsker.
– Det har vært kjempepositivt. Og selv om det ikke var mer enn tre – fire stykker som hadde det som valgfag, opplevde vi at det ikke skulle stort mer til, forklarer Løvgren. At samarbeidet ble gjort om til et valgfag gjorde det lettere å ha et samarbeid med menigheten, mener læreren. – Det var en nøkkel inn i samarbeidet for oss.

Engasjert i menighetens ungdomsarbeid

Ørjan Øverland arbeider også ved Grenland folkehøgskole. Da samarbeidet med Eidanger menighet ble etablert som valgfag i fjor høst, var Øverland stipendiat ved folkehøgskolen. Året før var han vanlig folkehøgskoleelev. Øverland koordinerer valgfaget og er kontaktperson mellom menigheten og folkehøgskolen. Sammen med fjorårets elever ga de valgfaget navnet KonfCrew.
– Jeg synes det er et veldig bra samarbeid i forhold til folkehøgskoleelever som er engasjert i ungdomsarbeid. Det er positivt at de får muligheten til å fortsette arbeidet og utviklingen, selv om de tilbringer et år på folkehøgskole, sier Øverland. Nytt av året er at folkehøgskoleelevene også deltar når det arrangeres KonfCrew+, et arrangement for tidligere konfirmanter.
– Tilbakemeldingene fra elevene er at de trives veldig godt og at de synes det er et spennende valgfag. Menigheten er også fornøyd. De synes det er positivt å få inn ledere som er ”på samme alder” som konfirmantene, forklarer Øverland og legger til:
– Det er kanskje lettere for ungdommene å ta inn budskapet fra noen som er yngre.

Gudstjeneste og nattverd

I følge undersøkelsen utført av NKF er den vanligste formen for samarbeid mellom folkehøgskolene og menigheten ulike former for deltakelse eller bidrag i gudstjenester. I tillegg er det i konfirmantundervisning og annet ungdomsarbeid det er mest samarbeid.
En skole svarte i undersøkelsen at den lokale menigheten fikk utbytte ved at de bidro med informasjon om ungdomskultur og hvilke forkynnerformer som appellerer. Hva fikk skolene igjen for samarbeidet?
– Det å ha tilgang på kirkerommet, nattverd og prest var det flere skoler som pekte på som viktig, forteller Wiland.

Mens to av skolene svarer at den lokale menigheten ikke tilfører skolen noe, skriver en annen: «Menigheten oppleves som en god støttespiller som er opptatt av skolens og elevenes ve og vel. Forbønn, omtanke og velvilje er også en viktig bit av det menigheten tilfører skolen»

Interessen for et samarbeid er ofte gjensidig fra både menigheten og folkehøgskolen, men for å få ballen til å rulle må ansatte ved både folkehøgskolen og menigheten ha tid og ressurser til å vedlikeholde et samarbeid.
– Vi tror at det er viktig å etablere og videreutvikle møtepunktene. Både kirken og folkehøgskolen sitter på verdifulle erfaringer knyttet til trosfellesskap og praksisfellesskap, men i to ulike kontekster og med komplementære forståelser av hva det er å være kirke. En tettere kontakt kan være positiv for både det kristne arbeidet på skolen og kirkens innsikt i målgruppen 18-30, skriver Wiland i sin rapport.
– Vi håper at denne innsikten vil bidra til en videre utvikling i årene som kommer.

Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant, Relasjoner og fellesskap.