Digital faste – selvransakelse eller skryt?

Å faste fra ulike digitale arenaer har blitt stadig mer utbredt. Det oppleves kanskje mer gjennomførbart enn å faste fra mat. Men det er slett ikke så lett.

Å faste fra ulike digitale arenaer har blitt stadig mer utbredt. Det oppleves kanskje mer gjennomførbart enn å faste fra mat. Men det er slett ikke så lett. (Foto: Pixabay.com)

Askeonsdag markerer starten på fasten. Hvordan kan det å avstå fra digitale medier og gjenstander være en aktuell form for faste for unge voksne? Hvordan kan man best mulig gjennomføre den? Vi har tatt en prat med to erfarne «fastere».

Tekst: Ingvild Telle

– Digital faste? Nei, det klarer man ikke. Sånn, nå er artikkelen ferdig, ler Stian Kilde Aarebrot, prest og daglig leder i Etter Kristus. Vi ringer ham først på mobiltelefonen, men blir bedt om å ringe tilbake på fasttelefonen. Hans 12 år gamle Nokia er (i tillegg til å være dum og usosial) nemlig i ferd med å gå tom for batteri. Tilbake på linja forklarer Kilde Aarebrot hvorfor det er så vanskelig å avstå helt fra det digitale:

– Vi er jo en gjeng slubberter alle mann. Den type disiplin har ikke kommet inn med morsmelken, snarere tvert i mot: Friheten til å velge, å alltid ha flere valgmuligheter, ikke minst muligheten til å ombestemme seg, er en selvfølge. Å faste strider i mot vår tids kultur og natur, sier han. – Men det betyr ikke at man ikke skal gjøre det – det betyr bare at man må være ekstra godt forberedt.

Tid for renselse

Starten på fasten markeres 46 dager før 1. påskedag og utgjør 40 dager (søndager regnes ikke med).  Å faste er vanlig i mange religioner, og sees på som en tid til refleksjon, åndelig fornyelse, renselse og bønn.

Vanligvis er det mat man faster fra, men i nyere tid er det også blitt vanlig å faste fra andre hverdagslige aktiviteter eller” avhengigheter”. Å faste fra ulike digitale arenaer har blitt stadig mer utbredt. Det oppleves kanskje mer gjennomførbart enn å faste fra mat. Men det er slett ikke så lett.

Startet som en artikkel

"Å faste strider i mot vår tids kultur og natur" sier Stian K. Aarebrot. "Men det betyr ikke at man ikke skal gjøre det". (Foto: Gunhild Kilde)

– Å faste strider i mot vår tids kultur og natur, sier Stian K. Aarebrot. -Men det betyr ikke at man ikke skal gjøre det. (Foto: Gunhild Kilde)

Det startet som en artikkel for det kristne tidsskriftet Strek. Stian Kilde Aarebrot skulle gjennomføre tre uker digital faste. Total avholdenhet fra facebook og twitter. Internett og e-post var kun tillatt i arbeidstiden, smarttelefonen gjorde han ”dum”.

– Det var ganske heavy. Jeg antok at det ville være tøffest de siste ukene av fasten, men slik var det ikke. Det var faktisk den første uka som var aller vanskeligst, noe som tyder på at mitt digitale forbruk hadde med avhengighet å gjøre. Etter hvert som ukene gikk ble det gradvis lettere, jeg ble faktisk «avrusa», sier Kilde Aarebrot. De siste tre årene har han gjennomført digital faste.

– Den indre uro av at jeg gikk glipp av ting ble borte.

Bevisstgjøring

Også Sindre Kulø er en erfaren faster. Han er prest i Frei menighet i Kristiansund og har de siste ti årene utført ulike faster, digitalt inkludert.

– Den digitale fasten har gått ut på at jeg skal holde meg unna facebook eller andre medier. I likhet med mange andre er jeg nok litt nettavhengig. Så det å holde seg borte fra internett en stund er med på å bevisstgjøre to viktige elementer: at man bruker utrolig mye tid på det og at man har et slags avhengighetsforhold, forklarer Kulø.

Vi lever i en tid der de fleste av oss har en forbrukerlivsstil som krever både tid og penger. Kulø mener at man i fasten skal velge noe som gir deg noe tilbake – for eksempel tid – men at man samtidig skal være forsiktig for å ikke fremstå som en moralist. Man skal ikke faste bare for å kunne skryte av det på facebook. Målet må være en individuell bevisstgjøringsprosjekt, der man retter blikket utover så vel som innover.

­– Kanskje det kan være en idé å gjøre fasten hemmelig, og at det på den måten er noe man deler med Gud. Meningen med fasten må være en form for bevisstgjøring. Noe som gir en glede og utvikling, sier Kulø.

– Er det noe kirka kan gjøre i forhold til unge voksne som ønsker å ha en digital faste?

– Man kan gjerne spørre menigheten om det er noe de ønsker, men først og fremst mener jeg en slik type faste bør komme fra innsiden. Det øyeblikket faste oppleves som pålagt, er det liten gevinst å hente. Man må ha et indre ønske om å gjennomføre fasten, forklarer Kulø.

Klok av skade vet presten i Frei at det ikke alltid er lett å gjennomføre en 40-dagers faste. Hva gjør man dersom man sprekker?

– En faste skal være oppriktig, men det trenger ikke fremstilles som et maratonprosjekt med pisk. Og dersom du sprekker må du ikke la nederlagsfølelsen få dominere. Begynn på nytt og ha et positivt fokus, sier Kulø.

Signer en kontrakt

– Det viktigste er at du ikke gjør det alene, mener Kilde Aarebrot. – Å forplikte seg overfor andre som også skal gjennomføre en faste, enten gjennom å skrive en kontrakt eller å ta hverandre i hendene, øker sjansen for å lykkes med fasten. I kontrakten kan man konkretisere hva fasten går ut på: hvor lenge den skal vare? Finnes der smutthull som er lovlige eller ikke? Er der rom i huset hvor det er lov med digitale hjelpemidler? Kanskje er fasten å ha skjermfritt soverom? Er den digitale fasten tidsbestemt? Gjelder den kun i fritiden? Ha noen å sparre med og finn ut hva som fungere best i ditt liv.

Gjennom sin rolle som daglig leder for Etter Kristus har Kilde Aarebrot utarbeidet en Jesus-dojo for fasten. En dojo er det samme som et kurs, men der hovedfokuset ligger på hva som skjer mellom hver kurssamling. Tidligere har deltakerne på Jesus-dojoen hatt digital faste, men i år har deltakerne ulike, personlige faster – noen av dem digitale. En menighet kan enkelt legge opp til samlinger for unge voksne som ønsker å faste. Å reflektere over egen og andres faste kan være hyggelig og utviklende, samtidig som det gir et fellesskap (utenfor facebook).

– Det forplikter litt mer når man skal møtes hver uke for å fortelle hvordan fasten går  og hva man opplever. Men først og fremst er det viktig at man faster fordi man er inspirert av hva Jesus sa og gjorde.

 

Vil du lese mer?

Å løsne mobilens grep av Patrik Hagman, fra Magasinet STREK (04/2015)

Digital støy og digital faste av Per Arne Dahl, fra Tønsbergs blad 15. februar 2015

 

Tips til fasten:

  • Gjennomfør fasten sammen med andre.
  • Forplikt dere gjennom en kontrakt eller ved å ta hverandre i hendene.
  • Ha samtaler om fasten underveis. Følg hverandre opp.
  • «Lightversjon» av facebook-faste, der man tillater 15 minutter daglig, fungerer ofte dårlig.
  • La fasten være et individuell bevisstgjøringsprosjekt, der du retter blikket utover så vel som innover. Kan din faste komme til gode for noen andre?
  • Hva skal erstatte tiden du har til overs? Bønn, bok, venner, meditasjon? Ha en plan – å kjede seg unormalt mye er ikke fruktbart for fasten.
  • Reflekter også på hvordan du skal returnere til det digitale. Hvilke rolle ønsker du at det skal ha i livet ditt resten av året?
Denne artikkelen er i kategorien Livsnær og relevant, Relasjoner og fellesskap.